Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger juni 2025

Introduksjon

Seltor Gruppen AS er en av Norges eldste entreprenørbedrifter og er lokalisert i Porsgrunn, Tønsberg, Drammen og Oslo. Vi har hele Østlandsregionen som vårt geografiske nedslagsfelt. Seltor Gruppen AS er et konsern med en omsetning i 2024 på 811 millioner NOK og 110 ansatte fordelt på Seltor AS og Seltor Bolig AS.

Seltor AS er entreprenør innen bygg og anlegg, og har oppdrag innenfor rehabilitering og nybygg over det sentrale Østlandet. Det medfører en stor og variert leverandørportefølje innenfor flere bransjer. Det være seg rådgivning, teknisk bistand, underentreprenører i bygningsmessige fag, rekruttering, renhold, drift og vedlikehold.

Seltor Bolig AS ble etablert i 2011. Seltor Bolig AS driver med boligutvikling i de sentrale delene av Østlandet. Selskapet leder alle faser av boligutviklingsprosjekter, fra tomtekjøp til overlevering av ny bolig til boligkjøper.

Seltor Gruppen AS omfattes av åpenhetsloven og vi plikter å redegjøre for våre aktsomhetsvurderinger..

1. Generell informasjon, våre retningslinjer og rutiner

Våre leverandører varierer i størrelse, fra store nasjonale selskaper til mindre lokale leverandører.

Seltor er bevisst på ansvaret det medfører å kjøpe inn varer og tjenester, og jobber for å være en seriøs og ansvarlig aktør. Vi tar en tydelig rolle og stiller krav til alle involverte i en innkjøpsprosess. Seltor respekterer og støtter grunnleggende menneskerettigheter, slik det er beskrevet i internasjonale konvensjoner og norske lover.

Seltor har forankret alle aspekter ved åpenhetsloven i konsernledelse og styre. Seltor skal være en pådriver for etterlevelse av menneskerettighetene. Dette gjelder blant annet Policy for diskrimineringog trakassering og våre Etiske retningslinjer, med tilhørende internt varslingssystem.  Vi jobber kontinuerlig med å kvalitetssikre og forankre dette i Seltor.

Vi tar våre forpliktelser på alvor, og ønsker å bidra til ansvarliggjøring innenfor vår bransje, bygg og anlegg. Dette ved å ha gode rutiner på anskaffelser og kontrakts gjennomgåelser, samt å utvikle tiltak i samarbeid med leverandører og samarbeidspartnere. Alt for å sikre respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Seltor har noen fokusområder som vi mener vi kan ha en påvirkning:

• Ingen diskriminering av ulike grupper arbeidssøkere.
• Nulltoleranse mot enhver form for rasisme og diskriminering.
• Det er forbud mot diskriminering på alle områder, inkludert ansettelser.
• Det er forbud mot barnearbeid, tvangsarbeid og slaveri.

Beskrivelse av Factlines som system og støtte for aktsomhetsvurderinger

I vårt arbeid med åpenhetsloven og aktsomhetsvurderingsprosess benytter vi oss av Factlines’ digitale løsning og tjenester. Factlines er spesialister på oppfølging av etiske, sosiale og miljømessige krav i leverandørkjeden.

Seltors virksomhet gjør en årlig informasjonsinnsamling fra leverandører i form av egenrapportering. Spørsmålene i egenrapporteringen dekker kravene i FNs Global Compact, leverandørenes kjedeinnsikt og oppfølgingspraksis, i tillegg til deres vurdering av risiko knyttet til brudd på etiske retningslinjer i de aktuelle produksjonsland. Seltor er kvalifisert til Factlines’ verifiseringsmerke for åpenhetsloven, og har brukt Factlines-programvare og metodikk for å overvåke leverandører, gjennomføre risikoevalueringer og dokumentere oppfølgingsaktiviteter.

I vårt arbeid med åpenhetsloven og aktsomhetsvurderingsprosess benytter vi oss av Factlines’ digitale løsning og tjenester. Factlines er spesialister på oppfølging av etiske, sosiale og miljømessige krav i leverandørkjeden.
Seltors virksomhet gjør en årlig informasjonsinnsamling fra leverandører i form av egenrapportering. Spørsmålene i egenrapporteringen dekker kravene i FNs Global Compact, leverandørenes kjedeinnsikt og oppfølgingspraksis, i tillegg til deres vurdering av risiko knyttet til brudd på etiske retningslinjer i de aktuelle produksjonsland. Seltor er kvalifisert til Factlines’ verifiseringsmerke for åpenhetsloven, og har brukt Factlines-programvare og metodikk for å overvåke leverandører, gjennomføre risikoevalueringer og dokumentere oppfølgingsaktiviteter.

https://verified.factlines.com/no/915617344

Dersom egenrapportering eller andre indikatorer gir signaler om avvik blir disse fulgt opp gjennom henvendelser til leverandør. Avhengig av omfang og risiko vil avvik kunne avstedkomme opprettelse av forbedringsprosjekt for å skape endringer i samarbeid med leverandør og øvrige aktører i kjeden. Les mer om Factlines her.

Kartlegging av leverandører

Hvert år samler vi inn informasjon fra våre leverandører gjennom Factlines’ programvare. Egenrapporteringen er basert på UN Global Compact og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og er i tråd med prosessen for aktsomhetsvurderinger som kreves i åpenhetsloven.

Egenrapporteringen inkluderer følgende temaer:

• Forankring av samfunnsansvar: Om virksomheten har en formell CSR-strategi og etiske retningslinjer i tråd med FNs Global Compact og ILO-standarder.
• Miljøpåvirkning: Overholdelse av miljølovgivning, eventuelle miljøsertifiseringer, tiltak for reduksjon av utslipp/avfall, og hensyn til lokalsamfunn og sårbare grupper og konfliktmineraler.
• Leverandøroppfølging: Om leverandøren selv har systemer for å følge opp sin leverandørkjede, som risikoanalyser (herunder også landsrisiko), egenrapportering fra underleverandører og avviksoppfølging.
• Styringssystemer: Eksistensen av kvalitetssystem (f.eks. ISO), HMS-system, og miljøledelsessystem, samt beskrivelser av disse2
• Arbeidsforhold og rettigheter: Overholdelse av lover om arbeidstid, minimumslønn, overtidsgodtgjørelse, forbud mot barnearbeid/tvangsarbeid, ikke-diskriminering og fagforeningsfrihet.
• Anti-korrupsjon: Policy mot korrupsjon/bestikkelser og eventuelle historiske tilfeller av korrupsjonssaker.

Kilde til illustrasjon: Transparency International, CORRUPTION PERCEPTIONS INDEX 2024

Datainnsamlingen gir grunnlag for å vurdere om det er etablert god praksis for å overholde åpenhetsloven, lov om offentlige anskaffelser § 5 og virksomhetens egne kontrakts bestemmelser. Kartleggingen gjelder direkteleverandører og produsent/produksjonssted, og henter opplysninger om deres rutiner og prosedyrer for å følge opp hele leverandørkjeden.

Informasjon knyttet til risiko i produksjonsland er basert på flere kilder, blant annet ITUC (The International Trade Union Confederation) om arbeidsrettigheter og Transparency International (korrupsjonsindeks).

Videre kartlegges forhold rundt arbeidsrettigheter, anti-korrupsjon og hvorvidt leverandørene selv har gjennomført egenrapportering, forbedringsprosjekter og/eller inspeksjoner på produksjonssted. Det blir også kartlagt om leverandørene har etablerte rutiner for blant annet kvalitet, helse og sikkerhet, miljø og samfunnsansvar.

Våre leverandører er gjort kjent med våre etiske retningslinjer, og skal levere varer og tjenester som er produsert i samsvar med dem. De er også pålagt å kommunisere og følge opp retningslinjene med sine underleverandører.

Dersom egenrapporteringen eller andre indikatorer gir signaler om avvik blir disse fulgt opp med leverandøren det gjelder. Formålet er å kunne forebygge og redusere negative konsekvenser i samarbeid med leverandøren og øvrige aktører i leverandørkjeden.

I årets vurdering er det tatt utgangspunkt i samtlige leverandører som har levert varer og tjenester til konsernet for over NOK 100 000 i regnskapsåret 2024. I tillegg er leverandører med lavere omsetning inkludert dersom de tilhører en definert risikogruppe.

Totalt er 455 leverandører vurdert. Av disse er over 95,5 % klassifisert som lav eller moderat risiko, mens 4,5 % er kategorisert som høy risiko.

2.Funn fra aktsomhetsvurderinger og risiko for negative konsekvenser

Hovedfunn innen Menneskerettigheter

Etterlevelse av grunnleggende rettigheter: Ingen av de vurderte høy-risiko-leverandørene har rapportert eller avdekket brudd på fundamentale menneskerettigheter i sin virksomhet. Alle opererer utelukkende i Norge, noe som innebærer at strenge nasjonale lover mot barnearbeid, tvangsarbeid og diskriminering gjelder. Samtlige leverandører bekrefter at de overholder alle relevante lover og forskrifter knyttet til ansettelse og sosiale rettigheter, inkludert forbud mot tvangsarbeid og handel med mennesker. Dette indikerer at den umiddelbare risikoen for grove menneskerettighetsbrudd hos disse aktørene er lav.

Manglende formaliserte policyer: Selv om faktiske forhold tyder på respekt for menneskerettighetene, mangler de fleste en skriftlig forankring av dette ansvaret. Ingen av leverandørene har per i dag vedtatt en egen strategi for samfunnsansvar eller etiske retningslinjer som uttrykkelig omfatter menneskerettigheter. Dette er forståelig da mange av dem er små virksomheter (0–9 ansatte), men fraværet av formelle policyer og Code of Conduct medfører at forpliktelsen til menneskerettigheter ikke er like tydelig kommunisert internt eller til deres egne samarbeidspartnere. I flere tilfeller svarte leverandørene “Nei” eller “Vet ikke” på spørsmål om de har etiske retningslinjer basert på FNs Global Compact, og om disse distribueres til ansatte og partnere. Slike svar utløste medium til høy risiko i vurderingen.

Vurdering: På kort sikt anser vi risikoen for direkte menneskerettighetsbrudd som lav, gitt virksomhetenes størrelse og norske rammevilkår. Samtidig anses mangelen på formaliserte retningslinjer som et potensielt risikomoment over tid. Uten klare interne retningslinjer og opplæring kan det være utfordrende for disse virksomhetene å fange opp mer komplekse menneskerettighetsspørsmål (f.eks. i tilfelle de utvider til nye markeder eller benytter underleverandører i høyere risikoland). Det er derfor anbefalt at leverandørene, i dialog med Seltor, gradvis integrerer menneskerettighets- og arbeidstakerhensyn i sine styringsdokumenter. Dette kan inkludere utarbeidelse av en enkel Code of Conduct som alle ansatte og partnere gjøres kjent med, basert på internasjonale standarder.

Hovedfunn innen Arbeidsforhold

Etterlevelse av arbeidsvilkår: Alle leverandørene bekrefter at de følger gjeldende arbeidsmiljølovgivning når det gjelder arbeidstid, lønn og andre ansettelsesvilkår. Ingen arbeider mer enn 48 timer per uke, og alle får minst lovfestet minstelønn samt overtid betalt i tråd med kravene. Dette vitner om at grunnleggende arbeidsforhold er ivaretatt. Det kom heller ikke frem noen tilfeller av brudd på arbeidsrettigheter det siste året – ingen av leverandørene rapporterte om sanksjoner eller overtredelser på dette området.

Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS): Når det gjelder arbeidsmiljø og sikkerhet har flere av de små leverandørene etablert gode HMS-rutiner, tilpasset sin virksomhet. Alle har svart at de har et HMS-styringssystem på plass. Noen har enkle systemer som en “HMS-bok” tilgjengelig for ansatte, mens andre har detaljerte digitale HMS-systemer. Et eksempel er en leverandør som beskriver et helhetlig HMS-opplegg med jevnlig opplæring, avvikssystem for å varsle om farlige forhold, rutiner for brannsikkerhet, og årlige gjennomganger for kontinuerlig forbedring. Slike tiltak, selv i små bedrifter, indikerer en bevissthet rundt trygge og sunne arbeidsforhold.

Organisasjonsfrihet og likebehandling: Indirekte, gjennom bekreftelsen av lovoverholdelse, ligger også at leverandørene respekterer ansattes rett til å organisere seg og at de motarbeider diskriminering. Norske lover sikrer retten til fagorganisering og likestilling, og ingen forhold tyder på at disse rettighetene er innskrenket hos leverandørene. Selv om spørreskjemaet ikke eksplisitt spurte om fagforeninger, forutsetter vi i henhold til lov at dette er oppfylt.

Manglende formelle retningslinjer for arbeidsforhold: På samme måte som for menneskerettigheter, mangler det formelle dokumenter hos leverandørene som tydelig uttrykker policy for arbeidsforhold utover lovens minimum. Ingen av de høy-risiko-leverandørene har per i dag en egen skriftlig personalhåndbok eller etisk retningslinje som dekker arbeidstakerrettigheter utover det som er stadfestet i lovverket. Dette betyr at det i stor grad er tillit til at lovens krav er nok. I vurderingen ga for eksempel manglende distribusjon av etiske retningslinjer til alle ansatte medium risiko. For Seltor innebærer dette at vi i noen tilfeller må kommunisere våre forventninger tydeligere: vi krever at leverandører ikke bare følger loven passivt, men også aktivt jobber for gode arbeidsforhold (f.eks. gjennom trening, internkontroll, osv.).

Vurdering: Arbeidsforholdene hos våre leverandører anses som tilfredsstillende og i tråd med anbefalte standarder. Risikoen knyttet til arbeidsforhold i denne leverandørgruppen er lav, primært grunnet norske lovkrav som allerede ivaretar arbeidstakerrettigheter. Utfordringen ligger i å opprettholde disse standardene over tid og sikre at de forblir gode selv om leverandørene vokser eller endrer drift. Vi ser et forbedringspotensial i å oppfordre til mer proaktiv internkontroll – for eksempel at leverandørene utvikler enkle retningslinjer eller håndbøker som tydeliggjør policy for arbeidsmiljø, likestilling og varsling av kritikkverdige forhold. Seltor vil bistå ved å dele beste praksis og malverk for slike retningslinjer. På sikt kan dette også omfatte krav om dokumentert opplæring av ansatte i viktige tema (f.eks. anti-diskriminering, sikkerhet).

Hovedfunn innen Miljøpåvirkning

Overholdelse av miljølovgivning: Alle leverandørene erklærer at de følger gjeldende miljølover og -forskrifter relevante for sin virksomhet. Dette innebærer blant annet at de håndterer avfall, utslipp og eventuelle miljøfarer i tråd med norske krav. Ingen har rapportert om alvorlige miljøhendelser eller brudd på miljøregelverk. For de fleste leverandørene, som hovedsakelig tilbyr tjenester (f.eks. arkitektur, rådgivning, mindre håndverk), er den direkte miljøpåvirkningen relativt begrenset.

Miljøstyringssystemer og sertifiseringer: Det er en del variasjon i hvor langt leverandørene har kommet med formell miljøstyring:

Noen leverandører har implementert miljøstyringssystemer. Én virksomhet er for eksempel Miljøfyrtårn-sertifisert og har et strukturert system for bærekraftige valg, ressursbruk og utslippsreduksjon. Denne leverandøren rapporterer årlig klimadata (som reiseutslipp, energiforbruk, avfallsmengder) og har konkrete mål som redusert reisevirksomhet, økt gjenbruk av materialer og 0% arbeidsrelatert sykefravær. Slike tiltak viser at selv mindre bedrifter kan arbeide systematisk med kontinuerlig forbedring av miljøprestasjonene.

Andre har enklere tilnærminger: Mange av de øvrige leverandørene har HMS-rutiner som inkluderer ytre miljø, men kanskje uten en egen sertifisering. For eksempel oppgir flere at de har et miljøstyringssystem via sin HMS-portal eller kvalitetssystem, men detaljene varierer. Felles for dem er at de fokuserer på å begrense daglig miljøbelastning (f.eks. korrekt avfallshåndtering, energieffektiv drift).

Klima og ressursbruk: Et funn er at leverandørene anser enkelte miljøtema som ikke relevante for deres virksomhet. Spesielt gjaldt dette spørsmålet om virksomheten har et krav om at produksjon og ressursbruk ikke skal ødelegge levegrunnlaget for marginaliserte befolkningsgrupper. Flere svarte «Nei, ikke relevant for oss» på dette. Begrunnelsen er at de opererer i Norge og ikke har en produksjon som påvirker slike grupper direkte. Like fullt ble manglende krav her flagget som medium risiko i vurderingen, fordi det viser til et gap i bevissthet om indirekte konsekvenser (for eksempel gjennom leverandørkjeden lenger ut, eller bruk av materialer som kan ha blitt utvunnet i sårbare områder). Videre er klimagassutslipp fra reiseaktivitet identifisert som en vesentlig miljøpåvirkning for enkelte tjenesterelaterte leverandører. Det positive er at disse allerede har satt inn tiltak, som å måle antall reiser og legge til rette for videomøter, el-bil eller kollektivtransport, for å redusere utslipp.

Manglende felles krav i verdikjeden: Ingen av leverandørene hadde spesifikke miljøkrav nedover i sin egen leverandørkjede. Altså, de stiller per i dag få krav til sine underleverandører om bærekraft (mange har riktignok svært begrenset leverandørnettverk). Dette representerer et forbedringsområde: For at Seltors hele verdikjede skal bli mer bærekraftig, bør større miljøhensyn også kommuniseres ut til alle ledd.

Vurdering: Miljørisikoen i vår leverandørportefølje vurderes som moderat. På den ene siden sikrer et strengt norsk lovverk at alle overholder grunnleggende miljøkrav (lav risiko for direkte miljølovbrudd). På den andre siden finnes det forbedringsmuligheter i proaktiv miljøstyring: Kun et mindretall har sertifiserte systemer eller tydelige miljømål. Vi anbefaler at flere leverandører motiveres til å innføre enkle miljøledelsestiltak, for eksempel: energi- og avfallsreduksjonsprogram, miljøpolicy som også gjelder ved innkjøp, og vurdering av egen klimapåvirkning. Seltor vil vurdere å dele våre egne miljøkrav og retningslinjer med leverandørene, slik at de enklere kan utarbeide tilpassede planer. Over tid kan vi også vektlegge miljøprestasjon som et kriterium i leverandørvalg, for å stimulere til grønn omstilling i verdikjeden.

Andre Risikoaspekter (Styring og Antikorrupsjon)

Styring og internkontroll: Et gjennomgående trekk ved høy-risiko-leverandørene er mangler i styringssystemer for samfunnsansvar. Som nevnt har ingen en fullstendig CSR-strategi eller et formalisert etisk regelverk som dekker alle ESG-tema (Environmental, Social, Governance). Dette medfører at styrings-risikoen ble vurdert som høy for samtlige (kategori Styring: Høy risiko). I praksis betyr det at selv om dag-til-dag drift utføres på en ansvarlig måte, tar ikke selskapene et systematisk toppnivå-grep for å identifisere og håndtere risikoer innen menneskerettigheter, arbeidsforhold og miljø. I tillegg svarte de fleste at de ikke har rutiner for oppfølging av egne leverandører (ingen leverandørkjede-kontroll), noe som i vurderingen ga svært høy risiko hos flere. Dette punktet er kritisk da Åpenhetsloven forventer at større selskaper som Seltor også ser på underleverandørkjeden hos sine leverandører. Når våre leverandører igjen kjøper tjenester eller varer (f.eks. IT-utstyr, underentrepriser), bør de ideelt sett ha en viss kontroll på at også disse aktørene følger grunnleggende etiske krav. Per i dag er slike systemer fraværende i denne gruppen.

Antikorrupsjon: Risiko for korrupsjon anses som lav i denne leverandørgruppen. Alle har bekreftet at ingen i ledelsen eller ansatte er involvert i korrupsjonssaker de siste fem år. De fleste understreker at de følger norsk lov, som allerede kriminaliserer korrupsjon strengt. Likevel mangler noen en formell anti-korrupsjonspolicy i bedriften. For små aktører kan dette virke overflødig, men vi anbefaler at de har en enkel nulltoleranse-erklæring mot korrupsjon og bestikkelser. Dette kan for eksempel innlemmes i etikkdokumenter når de utarbeides.

Vurdering: God virksomhetsstyring og anti-korrupsjon er fundamentet for å lykkes med arbeidet på menneskerettigheter, arbeidsforhold og miljø. Funnene våre tyder på at leverandørene trenger veiledning for å styrke internkontrollen rundt etikk og bærekraft. Seltor planlegger å følge opp dette gjennom tydeligere kontraktskrav og dialog. Vi vil be høy-risiko-leverandører om å revurdere sine svar der de har svart «nei» eller «vet ikke» på viktige spørsmål. Målet er at de i neste omgang utvikler eller forbedrer styringsdokumenter – f.eks. vedtar etiske retningslinjer i tråd med FNs Global Compact prinsipper – og implementerer en enkel rutine for jevnlig risikoanalyse i sin leverandørkjede. Når det gjelder antikorrupsjon, vil vi dele vårt eget antikorrupsjonsprogram og foreslå at de forplikter seg skriftlig til samme standard.

Tiltak og Veien Videre

Basert på disse funnene har Seltor identifisert en rekke oppfølgingstiltak for å redusere risiko og forbedre praksis hos leverandørene våre:

1. Dialog og kompetanseheving: Vi vil ta initiativ til møter med hver av de aktuelle leverandørene for å diskutere resultatene. I disse møtene vil vi formidle hvorfor enkelte svar utløste høy risiko og hva som kan gjøres. For eksempel vil vi forklare verdien av å ha en enkel CSR-strategi eller etiske retningslinjer – selv for en bedrift med få ansatte – og hvordan dette kan implementeres uten stor byrde. Vi vil også dele informasjon om beste praksis, som interne rutiner for arbeidsmiljø og miljøtiltak som allerede brukes av noen i gruppen (slik at de kan lære av hverandre).
2. Krav om forbedringsplan: Som en del av oppfyllelsen av Åpenhetsloven forventes det at identifiserte negative konsekvenser enten stanses eller forebygges. Vi vil derfor be våre høy-risiko-leverandører om å utarbeide en enkel forbedringsplan. Denne kan inkludere2.Utforming av et etisk retningslinjedokument (Code of Conduct) som adresserer menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø og antikorrupsjon. Dokumentet bør gjøres kjent for alle ansatte og relevante underleverandører. Seltor kan tilby en mal basert på FN/ILO-prinsippene.

• Innføring av rutine for leverandørsjekk: For de leverandørene som har egne underleverandører (f.eks. kjøp av utstyr, innleie av arbeidskraft), oppfordrer vi til å begynne i det små med å innhente dokumentasjon eller egenerklæringer fra disse om at de følger grunnleggende etiske krav. Dette kan være så enkelt som et avsnitt om samfunnsansvar i kontraktene de inngår.
• Formaliserte HMS- og kvalitetsprosedyrer: De som ikke allerede har det, bør beskrive sine HMS-rutiner skriftlig og sikre at alle ansatte kjenner dem. Et par leverandører har allerede gode beskrivelser2; disse kan tjene som eksempler for de øvrige.
• Miljøtiltak: Selv om få av leverandørene har stor miljøpåvirkning, kan alle bidra. Vi vil be om at hver leverandør setter minst ett miljøforbedringsmål for 2025–2026, f.eks. redusere papirforbruk, øke sorteringsgrad, eller kutte X% av bilkjøring. Små mål kan bygge en kultur for miljøansvar.
• Antikorrupsjonserklæring: Inkludere en setning om nulltoleranse for korrupsjon i de oppdaterte retningslinjene, slik at det formelt er på plass.
• Tidsplan og oppfølging: Vi foreslår en rimelig frist (for eksempel innen utgangen av 2025) for å få på plass de ovennevnte elementene. Seltor vil følge opp status gjennom nye spørreskjema eller oppfølgingssamtaler i begynnelsen av 2026. Vi vil også vurdere å integrere oppfølgingspunkter i våre kontrakter – nye avtaler kan inneholde krav om at leverandøren har gjennomført en aktsomhetsvurdering av seg selv og sin leverandørkjede, i tråd med Åpenhetsloven.
• Kontinuerlig forbedring: Aktsomhetsvurdering er ikke en engangsøvelse. Seltor forplikter seg til årlig å oppdatere risikovurderingen. Funnene fra 2025 vil dermed danne grunnlag for forbedring både internt og eksternt. Vi vil bruke erfaringene til å forbedre våre spørreskjema og tilnærming. For eksempel, om mange leverandører synes enkelte spørsmål var irrelevante, kan vi bedre forklare hvorfor de stilles eller justere dem slik at de treffer bedre på tvers av bransjer.

Til syvende og sist handler dette om et samarbeid med leverandørene. Høy risiko her betyr ikke at uakseptable forhold faktisk finner sted nå, men at det finnes svakheter i systemene som kan utgjøre en risiko. Gjennom åpen dialog, kunnskapsdeling og klare forventninger, skal vi sammen redusere disse risikoene over tid. Seltor ønsker å være en støttende partner for leverandørene i deres forbedringsarbeid, samtidig som vi oppfyller vårt eget ansvar for å ivareta mennesker, samfunn og miljø i alle ledd.

Konklusjon

Aktsomhetsvurderingen for 2025 har gitt verdifull innsikt i Seltors leverandørkjede. Den overordnede situasjonen er positiv ved at det ikke er avdekket konkrete brudd på menneskerettigheter, arbeidsstandarder eller miljølovgivning hos våre leverandører. Dette reflekterer heldigvis at de fleste opererer i et norsk konsern med sterke lover og at de generelt har sunne praksiser. Samtidig har analysen identifisert flere forbedringsområder, særlig knyttet til formalisering av etiske retningslinjer og systematisk oppfølging. Disse områdene tar vi på største alvor, da de representerer potensielle sårbarheter dersom rammebetingelsene endrer seg eller virksomhetene vokser.

Seltor vil i tråd med Åpenhetslovens formål bruke disse funnene til å forebygge negative konsekvenser. Vår tilnærming fremover vil være preget av transparens og aksjon: Vi har allerede kommunisert til de aktuelle leverandørene om deres klassifisering og vil samarbeide om utbedringer. Ved neste vurdering forventer vi å se fremgang – for eksempel at flere kan svare «Ja» på spørsmål om de har implementert etiske retningslinjer og leverandøroppfølging. Vi erkjenner at dette er en læringsprosess for mange små aktører, og Seltor ønsker å være pådriver for positiv endring.

Avslutningsvis, ved å publisere denne oppsummeringen, oppfyller Seltor informasjonsplikten i Åpenhetsloven §5. Vi har gjort rede for hvordan vi arbeider med aktsomhetsvurderinger og hvilke funn som er gjort. Fremover vil vi fortsette åpen rapportering årlig. Vi tror at åpenhet rundt både styrker og svakheter er nøkkelen til tillit hos kunder, ansatte og samfunnet. Seltor forblir forpliktet til å fremme menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold og en bærekraftig utvikling – i egen drift så vel som gjennom tett oppfølging av våre samarbeidspartnere.

Seltor vil publisere «Redegjørelse for aksomhetsvurderinger» i henhold til Åpenhetsloven innen 30.juni 2025.

Forespørsler knyttet til Seltor sitt arbeid med aksomhetsvurderinger jf. Åpenhetsloven, kan sendes til endre.christiansen@seltor.no  Merk gjerne e-posten med Åpenhetsloven.